Dette fører naturlig nok til at det er heller lite å gjøre ute på gata, og om man ikke er livredd for å gå på gata så har man ikke noen grunn til å gjøre det fordi alt er flyttet innendørs. Jeg har heller ikke vært noe særlig ute. Ei heller i mitt eget nabolag gjennom et halvt år. Og jeg må innrømme at jeg er litt skeptisk når jeg går alene rundt med fotokameraet, selv om det bare var noen hundre meter utenfor porten vår.Jeg gikk oppover veien forbi komplekset vårt. Litt oppover der kommer man til noe jeg antar er et farget middelklassestrøk med ganske velstelte hus i åsen ovenfor Cloetesville. Den første forskjellen man legger merke til er at gjerene rundt husene ikke er spissere eller høyere enn de ville vært i en hvilken som helst norsk forstad.
Den andre store forskjellen, og kanskje den aller største er at det er mennesker på gata og foran husene, og de hilste på meg(!). All den tid vi har bodd i Welgevonden har det virket som om folkene der har gjort sitt ytterste for å ikke hilse eller i det hele tatt få øyekontakt. Bare 200-300 meter unna hilste alle jeg gikk forbi. Kanskje fordi de ikke var vant til å se hvite gå (merk: Gå) rundt i strøket, eller kanskje det bare var normal høflighet. Uansett hva det var, er det første gang jeg har opplevd noe sånt i Sør-Afrika.Videre følger noen bilder fra søndagsturen min....





2 kommentarer:
Må bare si jeg synes det nederste bildet der var skikkelig fint.. :)
Takk skal du ha:) Jeg syns også det ble fint.
Legg inn en kommentar