Løst tankespinn en søndag

Jeg har kanskje kommet meg litt etter ferien for jeg begynner å tenke litt fag igjen. Aller helst i dusjen sånn at anledningen til å konkretisere eller få noe kontruktivt ut av tankene er minst mulig, så det blir stort sett med de ganske usammenhengende tankerekkene. Og stadig dukker det opp ett eller annet jeg angrer på at jeg ikke sa i en diskusjon i klassen eller spurte noen om sist gang jeg så dem. Den beste klokskapen er etterpåklokskapen åpenbart. Mye tid og energi kastet bort på ingenting i alle fall.

På fredag var det avskjedsfest for en i klassen som skal på utveksling til Europa. Jeg klarte å klemme den venstre skulderen i en automatisk skyvedør og hadde vondt i armen hele lørdagen. Natta tilbragte jeg sovende på gulvet (med undervarme) på kjøkkenet. Jeg sov bedre der enn i senga mi når jeg la meg skikkelig. På tross av mitt handicap klarte jeg mer eller mindre å lage en slags goulasj med strutsekjøtt til middag. Helt på husk.

Jeg har kjøpt en kake, en melketerte (Milk Tart for de lokale). Den er grusom. Det visste jeg godt fra før, for jeg har spist det ved noen flere anledninger. Har klart å presse i meg (og Eirik) rindt en fjerdedel til nå. Vet ikke hvem som må gi tapt først av meg og den. Den lukter ganske godt, men i det øyeblikket man setter tennene i den kremaktige konsistensen så vet man at man bokstavelig talt gaper over for mye. I dag derimot kjøpte jeg norsk krepsehaler på Spar. De smaker sikker ikke noe godt engang, men er omtrent den dyreste enkeltvaren jeg noen gang ha kjøpt på butikken. Nesten 80 kroner kostet den.

Jeg klarer ikke skrive verken særlig bra eller fornuftig. Det plager meg, for jeg veit at jeg egentlig ikke er så verst til å skrive. Men blogformen har jeg så avgjort ikke fått taket på...