Fotografering forbudt

I dag tok jeg en liten tur rundt her vi bor for å bli litt bedre kjent med omgivelsene. Det var ganske så varmt, så jeg kjente svetten renne nedover ryggen hele tiden. Var ikke så mye spennende oppover. Alt var murt inne sånn stort sett, så det var bare mur å ta bilde av. Det er visst forresten ikke meningen at man skal gå så mye her, siden det ikke finnes noe fortau...

På vei tilbake igjen ble jeg mer eller mindre stoppet i porten av en vakt som skulle fortelle meg at fotografering var forbudt inne på området. Det er jo tross alt privat eiendom. For anledningen hadde jeg ikke med med adgangskortet, siden man ikke trenger det når man går. Han hentet sjefen sin som skrev ned adresse, navn og telefonnummer. Så han visste hvem han skulle ta tak i hvis noen klagde over å bli fotografert. Det absolutte fotoforbudet gjalt bare besøkende, og han var ikke helt sikker på hva reglene var for beboere. Jeg var så forståelsesfull og trivelig som jeg bare klarte men dette må være noe av det dummeste jeg har vært borti. I ettertid hadde jeg egentlig hatt lyst til å være skikkelig lite samarbeidsvillig og ordnetlig sint, men det hadde neppe gitt noe godt resultat.