TIA II

Tidligere i år (23. mars) skrev jeg en blogg som het TIA, hvor jeg fortalte om Gregory som jeg gikk i klasse med. Han går ikke på universitetet lengre, og for noen dager siden fikk jeg vite hvorfor. Han strøk i alle fagene han tok, han brukte printerkvoten sin til å skrive ut pornobilder på fakultetets datarom og oppførte seg mildt sagt plagsomt ovenfor ganske mange jenter. For dette ble han belønnet med en jobb i Port Elisabeth.
Universitetet hadde altså all mulig grunn til å kaste han ut, men valgte heller å finne en jobb til han. Fordi onkelen hans er diplomat og høyt oppe i ANC. Faguttrykket for dette er patrimonialisme (som desverre er ganske utbredt i mange Afrikanske land). For enkelhets skyld kan det vel kalles korrupsjon, og det jeg vil påstå er totalt misforstått anti-diskrimineringspolitikk. Hvordan universitetet kan gjøre dette samtidig som de skal lære bort good governance med noen som helst troverdighet kan jeg ikke helt forstå.

Good food no substitute for ARVs (anti-retroviral drugs)

Johannesburg: Good food is no substitute for anti-retroviral drugs in combating Aids. That’s the finding of an “exhaustive” study by top South African scientists of all scientific research on the links between improved nutrition and the treatment of HIV/Aids and tuberculosis (TB).
The 300-page report, released today, follows a study by a 15-member panel of the Academy of Science of SA, which started in 2005. The scientists “found no evidence that healthier eating is any substitute for correctly used medical drugs”, said its chief operations officer, Dr. Xola Mati. “One of our most important findings has been that nutrition is important for general health, but is not sufficient to contain either the HIV/Aids or the tuberculosis epidemic”, said panel member Dr. Dan Ncayiyana, editor of the South African Medical Journal.
“We need a well-nourished nation. But a well-fed population on its own is not going to resist HIV/Aids without anti-retroviral drugs.” (...)

Cape Times,
Wednesday, August 22, 2007

Kommentar er vel nesten overføldig, men jeg klarer ikke dy meg. Denne rapporten ble laget etter at helseministeren (!) som attpåtil er lege uttalte for noen år siden at et sunt kosthold var den beste medisinen mot HIV/Aids. Sammen med president Thabo Mbeki klarte hun å ødelegge ekstremt mye for Sør-Afrikas 5 millioner HIV/Aids positive ved å begynne dette sludderet med "alternativ Aidsforskning". Er det rart dette landet sliter, med ledere som det der?

Søndagstur

I det fine været tok jeg meg en liten tur i nabolaget. I seg selv en ikke spesielt interresant ting å gjøre eller verdt å nevne, men i Sør-Afrika er det det. Livet i Sør-Afrika leves ikke på gata eller i offentlige rom. Det leves i inngjerdede hager eller på kjøpesentrene. Hvis man går ut er det for å gå 'inne' på et multisenter av typen Canal Walk eller på Waterfront, hvor det er trygt og sikkert. Kjøpesentrene er der den Sørafrikanske middelklassen lever sitt liv og utfolder seg sosialt. Etter at alle butikkene er stengt og bare kino og spisesteder er åpne er det fullt av mennesker inne på sentrene. Her spiser man søndagsfrokosten og her henger ungdommene. I trygge og overvåkede omgivelser passet på av ADT eller et av de andre kjempestore sikkerhetsselskapene i Sør-Afrika.Dette fører naturlig nok til at det er heller lite å gjøre ute på gata, og om man ikke er livredd for å gå på gata så har man ikke noen grunn til å gjøre det fordi alt er flyttet innendørs. Jeg har heller ikke vært noe særlig ute. Ei heller i mitt eget nabolag gjennom et halvt år. Og jeg må innrømme at jeg er litt skeptisk når jeg går alene rundt med fotokameraet, selv om det bare var noen hundre meter utenfor porten vår.

Et 'hvitt' hus langs veien

Jeg gikk oppover veien forbi komplekset vårt. Litt oppover der kommer man til noe jeg antar er et farget middelklassestrøk med ganske velstelte hus i åsen ovenfor Cloetesville. Den første forskjellen man legger merke til er at gjerene rundt husene ikke er spissere eller høyere enn de ville vært i en hvilken som helst norsk forstad.
Den andre store forskjellen, og kanskje den aller største er at det er mennesker på gata og foran husene, og de hilste på meg(!). All den tid vi har bodd i Welgevonden har det virket som om folkene der har gjort sitt ytterste for å ikke hilse eller i det hele tatt få øyekontakt. Bare 200-300 meter unna hilste alle jeg gikk forbi. Kanskje fordi de ikke var vant til å se hvite gå (merk: Gå) rundt i strøket, eller kanskje det bare var normal høflighet. Uansett hva det var, er det første gang jeg har opplevd noe sånt i Sør-Afrika.

Videre følger noen bilder fra søndagsturen min....

Utsikt over Cloetesville
Utsikt over Kayamandi
Welgevonden
Kommentarer er hjertlig velkomne.

Ny toppnotering!

Ikke på børsen selvsagt. Der går det den andre veien. Jeg mener naturligvis på gradestokken. I dag, etter mange tunge, kalde, våte, ekle dager ble det endelig skikkelig fint og varmt vær. I skrivende stund er temperaturen i Stellenbosch 26 grader, og når vi var en liten tur på butikken før i dag var den oppe i 28. Da begynner det å bli behagelig og akkurat passe. Været skal ikke holde seg så fint, men det er en herlig smaksprøve på hva som er i vente.

(Trykk på bildet for større utgave)

Sandwich

Det hele begynte med noen nattlige fantasier Eirik hadde om en kjempestor sandwich han skulle lage seg. Så i dag har vi det til middag. En noe uortodoks rett i vårt ellers strenge matregime men noen utskeielser kan man unne seg.

Altså...Man finner fram de rette remedier. I dette tilfellet margarin, goudaost, kokt skinke, roastbiff ,grønnsaker (kommer tilbake til dem siden) og en 40 cm. lang baguett.
Bagutten ble skåret opp og innsiden smørt inn med margarin for å få en saftig og god sandwich. Majonestuben på bildet er der bare til pynt og ble ikke brukt. Den bare sto der fordi.. ja.. altså.. nok om det.
Jeg ser nokså profesjonell ut syns jeg. Grønnsakene har nå ankommet åstedet.Kjøtt, ost og grønnsaker legges inn i baguetten. Denne prosessen kalles påleggsprosessen, og når den er ferdig skal det se omtrent ut som på neste bilde...Nå er den så godt som ferdig. Men det mangler én viktig ingrediens før jeg kan si meg helt fornøyd......nemlig ett egg. Og vips! En slags middag. Bon Apetite

Pluimbal!

Endelig! Etter å ha forsøkt siden vi kom fikk vi endelig spilt litt Pluimbal (Badminton for de uinvidde). Det ble en god og slitsom økt på omtrent 2 timer. Hvor mange av slagene som traff ramma på rekkersten tør jeg ikke spå om, men vi klartte jammen å ødelegge en fjærball i dag også, og følger dermed trenden vi begynte i vår.

Pluimbal er forøvrig det eneste ordet i Afrikaans det er verdt å huske. Dumt for dem at det er nederlandsk.

Løst tankespinn en søndag

Jeg har kanskje kommet meg litt etter ferien for jeg begynner å tenke litt fag igjen. Aller helst i dusjen sånn at anledningen til å konkretisere eller få noe kontruktivt ut av tankene er minst mulig, så det blir stort sett med de ganske usammenhengende tankerekkene. Og stadig dukker det opp ett eller annet jeg angrer på at jeg ikke sa i en diskusjon i klassen eller spurte noen om sist gang jeg så dem. Den beste klokskapen er etterpåklokskapen åpenbart. Mye tid og energi kastet bort på ingenting i alle fall.

På fredag var det avskjedsfest for en i klassen som skal på utveksling til Europa. Jeg klarte å klemme den venstre skulderen i en automatisk skyvedør og hadde vondt i armen hele lørdagen. Natta tilbragte jeg sovende på gulvet (med undervarme) på kjøkkenet. Jeg sov bedre der enn i senga mi når jeg la meg skikkelig. På tross av mitt handicap klarte jeg mer eller mindre å lage en slags goulasj med strutsekjøtt til middag. Helt på husk.

Jeg har kjøpt en kake, en melketerte (Milk Tart for de lokale). Den er grusom. Det visste jeg godt fra før, for jeg har spist det ved noen flere anledninger. Har klart å presse i meg (og Eirik) rindt en fjerdedel til nå. Vet ikke hvem som må gi tapt først av meg og den. Den lukter ganske godt, men i det øyeblikket man setter tennene i den kremaktige konsistensen så vet man at man bokstavelig talt gaper over for mye. I dag derimot kjøpte jeg norsk krepsehaler på Spar. De smaker sikker ikke noe godt engang, men er omtrent den dyreste enkeltvaren jeg noen gang ha kjøpt på butikken. Nesten 80 kroner kostet den.

Jeg klarer ikke skrive verken særlig bra eller fornuftig. Det plager meg, for jeg veit at jeg egentlig ikke er så verst til å skrive. Men blogformen har jeg så avgjort ikke fått taket på...

Tilbake igjen og på tur

De første ukene her nede har egentlig ikke vært så mye å skrive om. Bare småting, og ingen bilder verdt å vise et større publikum. For det meste av tiden har jeg forsøkt så godt jeg kunne å holde meg inne hvor det er undervarme og behagelig framfor å gå ut i regnet og vinden som det har vært så mye av her i det siste.

Jeg og Eirik har gjort et par nokså resultatløse forsøk på å få spilt badminton (eller Pluimbal som det heter på Afrikaans) men klubben er så opptatt med turneringer at alt vårt strev til nå bare har resultert i 20 minutters spill.

For å gjøre noe annet enn å bare sture hjemme tok vi forrige helg en tur til Canal Walk (det enorme kjøpesenteret utenfor Cape Town) og surra der, og så Transformers filmen på kino.

Denne helgen var det endelig fint vær, så da tok vi en tur oppover langs vestkysten. Vest for Paarl, gjennom Malmesbury og Vredensburg til Saldahna. Derfra nedover langs kysten forbi Koeberg atomkraftverk, Milnerton og til Canal Walk hvor vi så Simpsons - The Movie og spiste middag på kinarestauranten. Hele turen ble på i underkant av 400 kilometer og vi var hjemmefra i omtrent 8 timer, kinoen inkludert. Det går fort når fartsgrensa enten er 100 eller 120 på veiene.

Bilder følger...Først et lite kart..

Paarlsfjellene
Hopefield

Hovedgata i VredensburgSlummen utenfor Vredensburg
Stålverket ved SaldanhaDen lille byen YsterfonteinKoeberg atomkraftverk (eneste kommersielt drevne atomkraftverk i Afrika)
Og til slutt.. City Bowl i Cape Town