Boerewors Crammed-crust

...men mest om andre ting.

Nå har jeg og Eirik solgt bilen vår. Bilen, en gullfarget Golf 4 2002-modell, kjøpte vi for et drøyt år siden for 95.000 Rand og har med noen veldig små unntak fungert aldeles utmerket. Den har fått oss fram og tilbake mellom Stellenbosch og Welgevonden og senere til Cape Town. Grunnen til at vi solgte den nå, og ikke om noen uker, når Eirik reiser hjem var vår erfaring med at ting gjerne tar en del lengre tid enn man skulle tro. Dessuten fikk vi vite fra en av bilbutikkene vi var i at de nedjusterte prisene hver måned. Det vi tjente på å selge nå framfor i mai bruker vi heller på å leie en bil den siste tiden vi trenger det.

Etter å ha vært innom diverse bilbutikker og hørt de pussigste begrunnelser for at de ikke ville kjøpe bilen vår for særlig mye penger (blant annet ble vi fortalt at den var i største laget nå som bensinen har blitt så dyr, at den var gammel og hadde gått for langt osv.) valgte vi å selge den tilbake til butikken vi hadde kjøpt den i. For 60.000 rand, som etter en kraftig svekkelse mot norske kroner er langt mindre enn hva det var for et år siden. Men sånne ting får man ikke gjort noe med, så ingen vits i å syte.

Gullbilen vår, her på et bilde fra i fjor høst med Eirik som drikker øl i bagasjerommet.

På grunn av dette har vi altså måtte klare oss uten bil de siste dagene, så da har det blitt drosje ned til Waterfront i stedet. Jeg har sikkert ved tidligere anledninger skrevet om hvordan folk kjører som villmenn i dette landet, og på lørdag møtte jeg en god kandidat for å bli ulykkesstatistikk. Han var ekstremt full og ville gjerne ha litt hjelp for å starte opp motorsykkelsen sin utenfor Gardens Senteret. Han klarte knapt å stå på beina, og fortalte at han ikke hadde lappen, men likevel skulle han altså kjøre hjem. Taxisjåføren var like oppgitt som oss.

Et annet resultat av at vi ikke har bil blir at vi må gå til butikken. Nå som høsten har kommet blåser det en hel masse, og da var det mye mer behagelig å bestille pizza hjem på døra. Vi har hatt et flygeblad, som noen puttet inn gjennom sprinklene i porten, liggende på stuebordet lenge, så nå benyttet jeg anledningen til å bestille en Boerewors Crammed-Crust pizza meat deluxe eller hva den nå heter. Hemligheten er altså en pølse innbakt i skorpa på pizzaen. Interresant. Jeg forbrant sikkert like mange kalorier som pizzaen inneholdt på å irritere meg over at pizzamenneskene ikke klarte å finne ut hvor 8 Pypies Square er og at jeg derfor måtte prøve å forklare det i detalj over en dårlig telefonlinje til folk med bomull i ørene. Men den kom varm fram.