Boerewors Crammed-crust

...men mest om andre ting.

Nå har jeg og Eirik solgt bilen vår. Bilen, en gullfarget Golf 4 2002-modell, kjøpte vi for et drøyt år siden for 95.000 Rand og har med noen veldig små unntak fungert aldeles utmerket. Den har fått oss fram og tilbake mellom Stellenbosch og Welgevonden og senere til Cape Town. Grunnen til at vi solgte den nå, og ikke om noen uker, når Eirik reiser hjem var vår erfaring med at ting gjerne tar en del lengre tid enn man skulle tro. Dessuten fikk vi vite fra en av bilbutikkene vi var i at de nedjusterte prisene hver måned. Det vi tjente på å selge nå framfor i mai bruker vi heller på å leie en bil den siste tiden vi trenger det.

Etter å ha vært innom diverse bilbutikker og hørt de pussigste begrunnelser for at de ikke ville kjøpe bilen vår for særlig mye penger (blant annet ble vi fortalt at den var i største laget nå som bensinen har blitt så dyr, at den var gammel og hadde gått for langt osv.) valgte vi å selge den tilbake til butikken vi hadde kjøpt den i. For 60.000 rand, som etter en kraftig svekkelse mot norske kroner er langt mindre enn hva det var for et år siden. Men sånne ting får man ikke gjort noe med, så ingen vits i å syte.

Gullbilen vår, her på et bilde fra i fjor høst med Eirik som drikker øl i bagasjerommet.

På grunn av dette har vi altså måtte klare oss uten bil de siste dagene, så da har det blitt drosje ned til Waterfront i stedet. Jeg har sikkert ved tidligere anledninger skrevet om hvordan folk kjører som villmenn i dette landet, og på lørdag møtte jeg en god kandidat for å bli ulykkesstatistikk. Han var ekstremt full og ville gjerne ha litt hjelp for å starte opp motorsykkelsen sin utenfor Gardens Senteret. Han klarte knapt å stå på beina, og fortalte at han ikke hadde lappen, men likevel skulle han altså kjøre hjem. Taxisjåføren var like oppgitt som oss.

Et annet resultat av at vi ikke har bil blir at vi må gå til butikken. Nå som høsten har kommet blåser det en hel masse, og da var det mye mer behagelig å bestille pizza hjem på døra. Vi har hatt et flygeblad, som noen puttet inn gjennom sprinklene i porten, liggende på stuebordet lenge, så nå benyttet jeg anledningen til å bestille en Boerewors Crammed-Crust pizza meat deluxe eller hva den nå heter. Hemligheten er altså en pølse innbakt i skorpa på pizzaen. Interresant. Jeg forbrant sikkert like mange kalorier som pizzaen inneholdt på å irritere meg over at pizzamenneskene ikke klarte å finne ut hvor 8 Pypies Square er og at jeg derfor måtte prøve å forklare det i detalj over en dårlig telefonlinje til folk med bomull i ørene. Men den kom varm fram.

Eplekake forsøk 2

Til tross for mine dystre spådommer i forrige post har været glimtet til med noen riktige så fine dager. I dag var det rundt 30 grader mesteparten av dagen, så det nye pleddet jeg har kjøpt (som egentlig er et sengeteppe, men hva gjør man ikke når man har lett i 5-6 butikker uten hell), blir foreløpig liggende ganske så ubrukt ved fotenden av senga.

Det begynner å tynnes ut i rekkene her i huset. Førstemann Thomas dro for litt over en uke siden og Eirik reiser så fort eksamen er overstått. Jeg har et ambisiøst mål å bruke den resterende tiden fram til utgangen av mai til å enten drive datainnsamling (noe som forutsetter at jeg faktisk har kommet et lite stykke på vei), eller bare ganske enkelt skrive så mye jeg klarer på oppgaven. Akkurat nå avventer jeg tilbakemeling på noe innsendte saker hos veileder, uten at jeg er nevneverdig imponert over hennes effektivitet.

I dag tok vi turen ned til byen for å se etter noe Afrikakunst det kan være verdt å ta med seg tilbake til Norge. Green Market Square i sentrum av byen er det beste stedet å gå. Det som er litt kjedelig er at de stot sett selger det samme alle sammen. De som selger masker har samme utvalg, med noen små variasjoner, det samme gjelder de som selger stentøy. Den meste interresante boden jeg fant i dag solgte diverse Adbuster-t-skjorter, men alle de morsomme var selvsagt i feil størrelse. Jeg klarte å holde meg seriøs nok til å spørre en bodeier om hun hadde det berømte sjakkbrettet hvor alle brikkene var Zebraer, men det hadde hun desverre ikke (veldig intern humor dette her). Men kanskje neste gang.

I dag hadde vi Tikka Masala til middag og hele huset, meg inkludert, har luktet av Tikka Masala og hvitløk siden. Også står det en eplekake i kjøleskapet vi skal forsøke å spise opp. Sist gang fikk vi det ikke helt til.

Høst

Da var sommeren over for denne gang. Varmen ble skrudd av på lørdag. Fram til da har det vært ganske varmt og stort sett fint grill- og badevær nesten hver dag. Men ikke nå lengre. Vi hadde en intensjon om å dra til Clifton og teste ut tidevannsbassenget der, men det var ikke varmt nok til det. I stedet fikk det bli med det som kanskje er sesongens siste braai.

På søndag var planen å dra til Kirstenbosch botaniske hage og få med oss sommerens siste gratiskonsert. Vi hadde selvsagt aldri klart å surre oss dit før, og været denne dagen inviterte så avgjort ikke til utendørskonsert. Det ble til at vi dro på kino på Waterfront i stedet. Slettes ikke verst det heller, men ikke akkurat orginalt på noe vis.

Ellers går tiden med til grupperabeid i Diplomacy and Foreign Policy Analysis og lesing til masteroppgaven.
Billett hjem er kjøpt til 30. Mai.

Fjellklatring

Søndagen kom, og det var klart for neste fellesvisning av huset. Noe som betydde at vi måtte vekk for noen timer. Vaskehjelpa som meglerfolka skulle ha til å rydde og ordne kom rundt 12, og selve visningen skulle begynne klokka 2.
Siden det var nydelig vær, og akkurat passe ganske varmt (rundt 30 grader) tenkte vi at litt gåing i fjellet ville være passe. Målet var i bestige Lion's Head, en topp omtrent midt i byen på 670 meter. Det er fin tursti, og etterhvert klatreløype oppover. Siden målet var å komme hjem til klokka 4 og kaste ut eiendomsmegleren tok vi den korte veien oppover. Stiene slynger seg i en spiral oppover fjellet, så vi fikk massevis med sol. Jeg, som i min store visdom gikk i bukse og langermet tskjorte (long sleeve), ble nokså fort marinert i en blanding av svette og solkrem. Herlig. Etterhvert ble det ganske mye klatring, og selv om det så ut som om det ikke var langt opp, tok det over en time å komme seg til toppen, for en liten hvil, masse plagsomme innsekter og en fantastisk utsikt.

Turen ned var hakket mindre behagelig da det var gåing og klatring i nedoverbakke hele veien. Det er ikke behagelig å gå i nedoverbakke, særlig ikke når man er sliten. Siden vi hadde litt tid til overs (faktisk en hel time) kjørte vi ut til Signal Hill, så litt mer utsikt og drakk litt vann før vi dro til nærbutikken og surret der noen minutter sånn at vi kunne være hjemme på slaget fire, noe vi klarte aldeles utmerket. Til min store begeistring ble jeg ikke solbrent i det hele tatt på turen, og det er slettes ikke verst.

Utsikt mot Camps Bay

Sea Point, med saltvannsbassenget rett ved det store høyhusetEirik og Thomas på toppenTable Mountain og Devil's PeakSignal Hill

Jazzfestival

Den siste uken har det vært ganske så nydelig vær, så da måtte vi nesten grille og kose oss foran huset sånn vi så ofte før har gjort. Denne helga gikk også Cape Town International Jazz Festival (CTIJF) av stabelen i Cape Town International Convention Centre (CTICC), og med ingen andre store planer tenkte vi det kunne være artig å få med seg litt jazzkultur på lørdagskvelden. Ettermiddagen foregikk som den så ofte gjør når det er grilling i hagen, meget velykket med andre ord (selv om jeg nok må innrømme at det har blitt mye grillmat i det siste). Vi prøvesmakte oss gjennom en flaske melonsprit (bare 25%) også, og den var ikke så ille som jeg trodde den kom til å være når jeg kjøpte den.

Rundt klokken åtte dro vi ned til festivalen, men etter bare noen få minutter sank interessen betraktelig. Det var riktignok jazz (med mange z'er), men ikke morsom bulejazz. Her skulle man sitte stille på plassene sine og klappe høflig innimellom. Litt for høykulturelt for oss på denne tiden, og det var nok de rundt oss enige i. Jeg og Eirik forsøkte i stedet å komme inn på Hemisphere, som er en klubb som ligger i 30. etasje i ABSA-bygningen. Det hadde vi ikke fine nok klær til, så da dro vi heller hjem.