Barberer

Jeg har så lenge det har vært aktuelt med barbering vært en svoren motstander av barbering med høvel. Jeg har slettes ikke lyst til å skamfere meg selv med masse sylskarpe knivblader nemlig. Derfor har jeg klokelig holdt meg til barbermaskin, som kanskje ikke gir den aller glatteste barberingen, men som heller ikke i et uoppmerksomt øyeblikk kan kutte over strupen min.

Men i går var det på tide å sette mine fordommer på prøve. Sammen med Sindre, som har vært på besøk hos oss en ukes tid gikk jeg ned til Waterfront for å barbere meg, samt å se etter ett digitalt speilreflekskamera jeg sikler litt etter.
På Waterfront har de nemlig en vaskeekte engelsk barberer, med tykk engelsk aksent, koster av kamelhår og alt annet som hører til, trodde jeg. Jeg hadde selvsagt sett for meg at den stødige barbereren med tykke skinnskjegg skulle filetere ansiktet mitt med en barberkniv av godt gammelt merke. Dengang ei, barberkniv er visstnok forbudt. Så det ble med en Mach 3 høvel. Litt skuffende, men like fullt første gang jeg frivillig får stukket masse sylkvasse knivblad opp i ansiktet osv...

Bortsett fra skuffelsen over barberkniven fikk jeg alt sammen. Varmt håndkle i ansiktet, barberskum i nesa, den skremmende følelsen av knivblad mot haka og noe slags krem etterbarberingskrem for å dempe svien. Herligheten kostet 120 rand. Om jeg går tilbake er et helt åpent spørsmål.

Et stykk nybarbert Kjetil tar bilde av seg selv for å beskue verket.