Påskeferie

Så ble det altså tid for den andre påskeferien i Sør-Afrika. Siden jeg aldri helt visste når den var, ble det heller aldri noe planlegging av noen tur noe sted (jeg hadde også et tynt håp om å få gjort noe fornuftig skolearbeid utover oppgaven som skulle leveres på Skjærtorsdag, som ikke er fridag her nede. Det ble det ikke noe av).

Ferien ble dermed preget av mye grilling og tilhørende øldrikking på 'plenen' foran huset i det stort sett kjempefine påskeværet. Det var selvsagt ikke bare dette jeg gjorde. Sammen med Thomas var jeg på Table Mountain på Palmesøndag. Vi var pent bedt om å holde oss vekke fra huset mens det var visning, da huseieren plutselig for noen uker siden fant ut at han vil selge huset fort som rå er (for den helt urealistiske summen av 3 millioner Rand. Huset er avertert på hjemmesidene til Jawitz City Bowl (www.jawitz.co.za) under overskriften "Good times are here again." Jeg tuller ikke! Se selv).

I alle fall... Jeg har vært på Cape Mountain ved et par tidligere anledninger, men nå kunne jeg få prøvd ut det nye speilreflekskameraet jeg bare 'måtte' kjøpe. I stedet for å bare være på hovedplatået nærmest taubanestasjonen tok vi en tur på drøye to timer og gikk til den østre enden hvor det var strålende utsikt over Cape Flats of Muizenberg. På veien tilbake gikk vi en rute langsetter fjellkanten, bare centimeter unna avgrunner. Der gikk selvsagt kameraet mitt tomt for strøm.

På fredagen, som i tillegg til å være Langfredag, denne gangen sammenfalt med Human Rights Day, dro vi til Robben Island, eller Cape Island som vi valgte å kalle den. Her har jeg også vært ved en tidligere anledning, i påsken for et år siden sammen med Eirik og foreldrene hans. På grunn av forsinkelser og litt surr med båtene ble turen inni selve fengselet på øya redusert med en halvtime til et snaut kvarter. Litt dumt, siden dette er den mest spennende delen av turen. Vi fikk sett cella til Nelson Mandela i det minste.

Ellers tok jeg vel et par fototurer i sentrum for å teste ut nyinvsteringen. Det er forøvrig et Canon EOS 400d kamera og jeg kjøpte en ekstra 70-300mm Sigma linse, for de som forstår seg på denslags nerderier.
Bøttevis av flere bilder tilgjengelig etter ønske

Barberer

Jeg har så lenge det har vært aktuelt med barbering vært en svoren motstander av barbering med høvel. Jeg har slettes ikke lyst til å skamfere meg selv med masse sylskarpe knivblader nemlig. Derfor har jeg klokelig holdt meg til barbermaskin, som kanskje ikke gir den aller glatteste barberingen, men som heller ikke i et uoppmerksomt øyeblikk kan kutte over strupen min.

Men i går var det på tide å sette mine fordommer på prøve. Sammen med Sindre, som har vært på besøk hos oss en ukes tid gikk jeg ned til Waterfront for å barbere meg, samt å se etter ett digitalt speilreflekskamera jeg sikler litt etter.
På Waterfront har de nemlig en vaskeekte engelsk barberer, med tykk engelsk aksent, koster av kamelhår og alt annet som hører til, trodde jeg. Jeg hadde selvsagt sett for meg at den stødige barbereren med tykke skinnskjegg skulle filetere ansiktet mitt med en barberkniv av godt gammelt merke. Dengang ei, barberkniv er visstnok forbudt. Så det ble med en Mach 3 høvel. Litt skuffende, men like fullt første gang jeg frivillig får stukket masse sylkvasse knivblad opp i ansiktet osv...

Bortsett fra skuffelsen over barberkniven fikk jeg alt sammen. Varmt håndkle i ansiktet, barberskum i nesa, den skremmende følelsen av knivblad mot haka og noe slags krem etterbarberingskrem for å dempe svien. Herligheten kostet 120 rand. Om jeg går tilbake er et helt åpent spørsmål.

Et stykk nybarbert Kjetil tar bilde av seg selv for å beskue verket.

Oppdage Cape Town

I løpet av det året jeg bodde i Stellenbosch var jeg ganske mange ganger til Cape Town. Men da først og fremst til Signal Hill, Table Mountain, Waterfront og andre typiske turistdestinasjoner. Med andre ord har jeg vært lite i sentrum av byen. Nå som jeg endelig bor her er det ikke verre enn at jeg kan gå til sentrum på 15-20 minutter litt avhengig av hvilken vei jeg går og hvor jeg skal.
Som pliktoppfyllende fotograf og medredaktør for Emporis.com (verdens ledene database på høyhus) har jeg lenge hatt lyst til å ta noen skikkelige fototurer i sentrum og utforske byen, finne høyhus og ta bilder. Jeg syns faktisk dette er en fabelaktig måte å utforske en by på, så lenge man ikke går med hodet oppe i lufta hele tiden så klart. Man får sett helt andre deler av byen enn man ellers ville gjort, og det er alltid litt gøy. Dessuten er det lettere å finne fram når man har landemerker å orientere seg etter.

Jeg hadde to turer denne helgen. Den første på fredag, og den andre på søndag. Begge ganske velykket (kanskje ikke hva kvaliteten på bildene angår) syns jeg. Jeg fant omtrent fram dit jeg ville uten kart, og fikk vel gått rundt 5 km på hver tur. Det er veldig deilig å kunne rusle rundt på den måten etter ett år i Stellenbosch omtrent helt avhengig av bil.

Det er en del fin grafitti og gatekunst i Cape Town. Den får til en stor grad stå i fred for mer amatørmessige taggere

Byplanmessig er Cape Town på mange måter mer lik en typisk amerikansk by, enn en europeisk; Det sentrale foretningsdistriktet (Central Business District, eller CBD) med de fleste skyskraperene ligger nederst i City Bowl avgrenset av motorveier, mens det gamle sentrum ligger lenger oppe mot Company Gardens og har mye vakker arkitektur fra tidlig 1900-tallet som vitner om at byen var en rik handelsby også (om ikke i relative termer mer) for over 100 år siden. De fleste av høyblokkene i CBD er bygget i perioden 1960-1980, og ser også ut deretter. Ikke spesielt pene med andre ord... (Dit gikk jeg ikke i denne omgang, så ikke mange bilder derfra, men bare å se på Emporis)

Green Market Square i sentrum av byen. En poplær turistfelle omgitt av fortauskafeer

Burg Street, med sikt nedover mot CBDLong Street er har noe av Cape Towns eldste bebyggelse og er byens festgate nummer Én.

Enda mer Long Street. Høyblokka i bakgrunnen er Provinsadministrasjonsbygget

Strand, minigolf og fotballkamp

Dette er en slags oppdatering av hva som hare foregått den siste tida.. eller egentlig sist helg.

Det begynte riktig så bra med at vi dro til Strand, denne Sør-Afrikanske rivierabyen med de høye pussig utseende husene, for å bade. Det var godt varmt vann, bølger og kose seg med, en hel del vind som gav meg en lettere sandblåsning og meget sterk sol. Klok av skade fra sist gang jeg var på stranda og ble veldig solbrent på ryggen og nakken brukte jeg store mengder solkrem og avsto fra å gå kilometervis uten t-skjorte. Dette viste seg i ettertid å være en meget vellykket oppskrift på å unngå solbrenthet. Derimot viet jeg mindre oppmerksomhet til beina mine, som bare fikk en mindre dose solkrem jeg mistenker ble ytterligere redusert av badingen.

Topaz er siste tilskudd på Strands skyline, og ble ferdig mens jeg var hjemme i Norge på ferie

Etter å ha vært på stranda noen timer gikk vi for å ta et slag minigolf på en bane som ligger like ved. Jeg er ikke spesielt god, og uten å si annet enn at jeg verken vant eller tapte (vi var tre stykker som spilte), var jeg egentlig godt fornøyd med egen innsats. Beina mine derimot, ville nok sett på det annerledes siden jeg heller ikke nå tok på mer solkrem og derfor ble veldig solbrent på beina. Særlig på baksiden av knærne, noe som gjorde det vondt å gå (særlig i trapper), ha på bukse og å sove i mange dager framover.

Søndagen etter dro vi på fotballkamp. De som kjenner meg vil kanskje stusse litt over at jeg skulle ha lyst til å se på denslags, men man må jo alltids prøve ut ting. Litt i alle fall. Det var det lokale laget Santos som fikk besøk av Orlando Pirates fra Soweto på Athlone Stadium. Pirates er kanskje det mest populære laget i Sør-Afrikansk eliteserie, og det virket som om det var Pirates og ikke Santos som spilte på hjemmebane. Det var ikke bare supportere fra nevnte klubber på stadion. Vi så tilhengere fra både Kaizer Chiefs og Ajax Cape Town som entusiastisk viftet med flagg, blåste i trompeter og danset rundt. Det er kanskje ikke så nøye hvem som spiller... eller hvor gode de er for den del. Nivået var nemlig ganske lavt. Pirates var ikke noe å samle på, og Santos, som leder eliteserien skulle slitt for å klare å holde seg i norsk tippeliga. Men sånne fotballtekniske ting overlater jeg glatt til Eirik. I løpet av fotballkampen fant jeg også ut at jeg neppe har noen framtid som sportsfotograf... Santos vant forøvrig kampen 2-1 syns jeg å huske.