Og historien går videre...

Obs! Les bloggen under før du leser denne, det blir mye 'morsommere' på den måten, og de henger egentlig sammen.

Søndag 14. Oktober.
I dag var planen å reise til Hermanus, en liten by på sørkysten som er kjent for alle sine hvaler. Vi var riktig flinke og satte i vei rundt klokka 10 på formiddagen. Selv om det strengt tatt ikke var nødvendig kjørte vi gjennom Strands 'Golden Mile' på veien får å se hvordan det gikk med byggingen av de siste utbyggingsprosjektene i badebyen som blandt Sørafrikanere gjerne kalles Sør-Afrikas Dubaii på grunn av sin noe ukonvensjonelle arkitektur.
(Eksempler her: Topaz, Atlantica, Hibernian Towers, Ocean View)

Strand Skyline

Turen gikk langs svingete kystveier og under truende skyer, men etter halvannen times kjøring (?) kom vi fram til Hermanus. Noe av det første jeg la merke til var at alle lyskryssene var døde, og etterhvert som jeg gikk litt mer i byen kunne jeg observere at alle butikker og restauranter gikk på aggregat. Ikke noe strøm med andre ord. Om dette var for å spare, eller det var strømbrudd vet jeg ikke, men med tanke på at det har stått en del om kontrollerte utkoblinger i avisene, og jeg selv hadde mistet strømmen ved et par anledninger tidligere den uken var det kanskje det første. Iskremkiosken var stengt desverre. Omtrent et kvarter etter at vi hadde ankommet begynte det så smått å regne, og så enda litt mer, før det til slutt høljet ned. Da frister det veldig lite å speide etter hval...

Et dyr som det ikke var vanskelig å se var Cape Hyrax, denne pussige rare skapningen jeg syns var så eksotisk når jeg var på Cape Point for en stund siden. I Hermanus var den ikke særlig eksotisk. Her gikk den rundt midt blant folk og forsynte seg av de herligheter søppeldunken kunne by på. Ikke flyttet den seg før en guttunge dyttet til den med albuen.
Selv om Hyraxen er et pussig dyr, ar det ganske langt å dra bare å få sett den... men sånn kan det gå innimellom.