Endelig ferdig!

Den siste uken har vært én sammenhengende maratonøvelse med oppgaveskriving dagen lang. Oppgaven i IR klarte jeg å bli ferdig med på søndag, mens oppgaven i forskningsmetode enda trenger litt finpuss før den leveres seinere i dag. Når det er overstått er det ferietid, og det syns jeg egentlig er ganske velfortjent. Fant ut i går at bilen vår har fått en liten oljelekasje, som vi hadde trodd at kanskje lot seg ordnes i dag, men på verkstedet var det fullbooket for dagen, så da får vi nesten bare la den stå i garasjen så lenge og regne med at det går bra.

Hvordan det går med Afrika de 7 ukene jeg er borte vet jeg ikke helt, men neppe så mye verre enn når jeg er her (Er nok bare Benni som merker vårt fravær, ettersom vi sørget for en ganske grei reallønnsvekst for han).

Men takk for meg for denne gang Afrika, også sees vi igjen i slutten av Juli.

Innspurt

Nå er det bare i overkant av 2 uker igjen før vi er ferdige med første semester og drar hjem til Norge på ferie. Før vi kan senke skuldrene og sette oss til å sove på flyet skal vi ha skrevet en oppgave i Conflicts in Africa (som jeg i skrivende stund ikke har kommet så langt på som jeg kunne ønsket meg), en oppgave i International Relations Theory og skrive ferdig et research proposal. Siste frist for innlevering er samme dagen vi reiser. Conflict oppgaven skal leveres 17 mai, men siden vi skal til Cape Town og feire grunnlovsdagen må den være ferdig før.

Det er flere ting jeg gjerne skulle fått gjort før jeg reiser hjem, og ingen av de tingene er nevnt over. Det er dårlig for motivasjonen, og innsatsen blir deretter...Table Mountain sett fra flyplassen

Vi har vært noen ganger på flyplassen for å se om det var mulig å booke om billettene våre. Jeg kunne gjøre det helt fint, noe som betyr at jeg ikke trenger ny billett når jeg skal hjem på juleferie i desember. Kjekt. Sist gang vi dro dit kjørte vi innom slummen på veien for å prøve å ta noen bilder utover Kayelitcha i solnedgang. Desverre ble det for mørkt, og jeg fant ikke et så godt sted å ta bilde av som jeg ønsket meg. Å ferdes i utkanten av slummen etter mørkets frambrudd er ikke noe jeg vil anbefale egentlig, men vi kom oss helskinnet både fram og tilbake (i motsetning til en flaggermus som ble overkjørt like ved bilen vår).Kayelitcha etter nattens frambrudd

Av annet å fortelle så har vi begynt å spille badminton og det er moro, men siden det er en del år siden sist er kroppen ikke helt vant til bevegelsene. Noe som resulterte i vonde armer og rygg. Da var det veldig godt med en halvtimes rygg- og nakkemassasje i går. Tror jeg skal unne meg en halvtime til før jeg drar hjem.

Langtur!

Vi har hatt langhelg siden torsdag, men enda ikke kommet oss av gårde noe sted. Været som har regjert mange av dagene har ikke vært særlig inviterende til noen tur heller. I dag derimot var det finfint vær med rundt 23 grader mesteparten av dagen, så vi dro av gårde for å oppleve den attraksjonen vi ble frarøvet i påsken, nemlig Cape Point, helt sør på Cape Peninsula.
Denne gangen dro vi ut i god tid, og startet rundt 11 tror jeg hjemmefra. Turen nedover tok rundt halvannen time, og på veien stoppet vi for å ta bilde av noen bavianer som hadde stjålet potetgullet til noen folk. De satt stille og rolig midt i veien og tok for seg.

Vel framme helt lengst sør på halvøya gikk vi opp og rundt på Cape Point, som vi i vår viløfarelse har trodd var det samme som Kapp det Gode Håp. Noe det selvsagt ikke er. (Kapp det Gode Håp ligger et par kilometer mot nordvest). Fra parkeringsplassen kan man ta en liten funicular hvis man enten er skrøpelig til beins eller lat, opp til fyrtårnet som ligger 209 stupbratte meter over vannflaten. Vi valgte å gå. På veien så vi masse små firfirsler/øgler som koste seg i sola, og en pussig skapning som lignet litt både på et marsvin og en bever, en Cape Hyrax.

Det nye fyrtårnet på Cape Point. Kraftigste fyret i Sør-Afrika

Etter å ha sett oss rundt på Cape Point, og gått turen som skal ta halvannen time, men som vi gikk på under halvparten kjørte vi bort til Kapp det Gode Håp, og gikk opp på klippen der. På veien ut av parken så vi enda noen flere bavianer og et par struts som ruslet i veikanten. Siden det er kjedelig å kjøre samme vei fram og tilbake tok vi en annen, og en del lengre vei hjemover og kjørte på vestsiden av halvøya opp til Camps Bay, N2 fra sentrum og samme veien siste stykket inn til Stellenbosch. Da var vi så sultne at siden butikken ikke hadde kjøttdeig til å lage Spaghetti Bolognese dro vi bare McDonalds og kjøpte noe slags Mc'mat' vi ble littegrann Mcmette av.
Hele turen ble på over 220 kilometer husker jeg ikke helt feil.